Ordensreglement

Vi kjenner ikke til at det eksisterer et ordensregelement for vår arbeidsplass. Med unntak av Statens personalhåndbok da selvsagt. Den er jo til gjengjeld omfattende. Men vi tenker nå mer på et ordensreglement av typen som er avbildet ovenfor.

Kunne vi etterlevd et slik reglement? Vi tar en rask oppsummering:

1. Kom presis - vi greier stort sett å innfinne oss på kontorene før vi får kjernetidsanmerkning.


2. Arbeid rolig - Denne er vanskelig å tolke. Betyr det at man ikke skal ha på høy radio eller snakke høyt i telefonen? Eller betyr det at vi skal saksbehandle sakte og behersket? Vi er veldig for det siste. Og vi bråker lite.


3. Møt alle med respekt - En byråkrats viktigste egenskap. Det er vel derfor vi er ansatt?


4. Plag ikke andre - Vi er snille med våre kolleger, men det hender vi må plage dem litt med spørsmål om innspill til ulike saker. Vi vet det kan føles plagsomt og vi beklager.


5. En god språkbruk - Vi forsøker så godt vi kan. Vi benytter oss blant annet av Kansellisten og Språkrådets kalender for å bli bedre.


6. Nei til rot - Her syndes det stort innimellom. Vi må skjerpe oss dersom vi skal innføre et slikt ordensregelment.

Oppsummert må vi vel kunne si at det skulle gått forbausende greit å innføre tilsvarende reglement for vår del på arbeidsplassen.

Sommertid!

Mulighetene er nå flere:

• Produsere færre notater
• Opparbeide masse timer til avspasering
• Arbeide overtid
• Gå tidlig hjem fra kontoret
• Tilbringe ettermiddagen i parken/på en øy
• Handle blomster på et av byens torg
• Besøke en kulturell institusjon som vi vanligvis ikke rekker
• Tidligere inntak av fredagspils
  

Noen andre forslag?

Hvis vi hadde vært kantinesjefer

Dette er et bilde fra en hyggelig lunsj på et tradisjonsrikt sted i midten av byen. Slikt bør man egentlig unne seg på inneklemte dager som tilbringes på kontoret. Men gjorde vi det? Nei, vi gikk i kantina som vanlig. Det kunne vi spart oss.

La oss bare stille et retorisk spørsmål: Hvor vanskelig kan det egentlig være å lage ferske scones med godt syltetøy og krem til? Og selvsagt deilig te med melk eller sitron. Vi er sikre på at det ville blitt en umiddelbar suksess i kantinen.

Resten av helgen skal det lunsjes godt!

Byråkratlengsler

En byråkratoutfit sett på et klassisk varehus i vårt naboland. Utvilsomt en byråkrat verdig. Det vil si, skjorten knytter vi opp først når vi etter kjernetid er på vei over til Hovedøya for å slappe av i skyggen av et tre. Sommer og sommertid kom snart!

Byråkratiske tåpeligheter

En del interne dokumenter bør forbli interne. En kjent sak. En kjedelig episode i England minner oss på dette. Et internt notat med en del fantasifulle forslag som har kommet på avveie blir i ettertid omtalt som "tåpelig" og aktuelle saksbehandler har fått andre oppgaver. Huff, vi får byråkratiske frysninger nedover ryggen. Nå må vi kanskje begynne å bruke makuleringsmaskinen flittigere? Særlig hvis mange nå har fått en ide om at det sirkulerer lignende notater i våre korridorer. Vi lover, det gjør det ikke!

Det er imidlertid ikke klart for oss om det omtalte notatet er laget på eget initiativ av den aktuelle saksbehandler eller om det ble utformet etter en bestilling. En opplysning av avgjørende betydning spør du oss.

Lærdommen er som følger: Det er best å ikke være for kreativ i notatskrivingen. Man venter med å produsere noe skriftlig til man han fått en klar bestilling fra leder. Sender notatet trygt i elektronisk saksgang til leder og venter på godkjentstempel. I fall noe tåpelig skulle komme ned på papiret løper vi til makuleringsmaskinen. Fort.

Fornyet mistillit?

Forleden mottok Fra kontorfronten en interessant henvendelse fra en underliggende etat. Henvendelsen var merket med "til evt. orientering". Hvordan skal vi tolke dette? Er det et utslag av mistillit, dvs. manglende tro på at vi faktisk leser papirene de sender oss? Eller angir det at saken i seg selv er uinteressant og at vi ikke bør prioritere tid på denne?

Gjenkjennelsesfaktor

I helgen leste Fra kontorfronten en artikkel i et magasin om byråkrater i byråkrathovedstaden Brussel. Artikkelen gir innblikk i hva noen steller med i løpet av sin arbeidsdag. Det nevnes i fleng alt fra kyllingoppdrett, CO2-fangst, rusbrus, vannscootere, bussruter og fotballstadionplaner. Et bredt saksfelt. Ingen sak er for liten, eller for stor. Eller en sammensatt portefølje, som det heter i våre rekker. Enkelte av sakene har en årelang historikk. Vi kjenner oss godt igjen.

Lengre ned i artikkelen blir en viss gruppe byråkrater sammenlignet med landsforrædere og zombier. Nei nei nei!

Men en ting som fanget vår oppmerksomhet spesielt var at byråkrathumoren tydeligvis er ganske lik på tvers av landegrenser. Forkjærlighet for forkortelser som de fleste uinnvidde ikke forstår eller misforstår. Vi morer oss godt over utenforståendes misforståelser som tidvis gir byråkrater interessante utfordringer fullstendig utenfor eget saksfelt.

Besøksrutiner

I adgangsbestemmelsene for vårt arbeidssted skilles det mellom besøkende og faste besøkende. Faste besøkende er folk som av "tjenestelige grunner har behov for hyppig adgang - i snitt minst en gang per uke - og hvor krav om ordinær besøksrutine vil virke urimelig".

Bør dette skillet innføres på andre områder også? Venner? Bekjente? Fast eller ei? Hyppig eller ei?

Pynt

Pynt funnet på et av etablissementene man har besøkt. Det var fristende å sette en av rosene i håret. Byråkratbevisstheten satte imidlertid raskt en stopper slik at dette ikke inntraff. Man skal ikke skille seg ut som byråkrat. Vi vet det.

Byråkratenes språk - en gjenganger

Forleden leste vi følgende uttalelse i et leserinnlegg i en kjent avis: "Eller som det heter på byråkratenes språk: Strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet." Vi følte oss truffet. Vi har støtt på disse begrepene mange ganger.

Godt vi kjenner folk i Språkrådet. Finnes det kanskje gode alternativer i Kansellisten?

Don´t underestimate the force

Selv Darth Vader og hans menn er i Star Wars IV usikre på hvordan de skal greie brasene uten byråkratiet. Vi drister oss til å spørre hvor kraften er sterkest?

Hørte vi i korridorene, Darth?

Påskjønnelser på kontoret

Det hender både vi selv og medbyråkrater er på kortere og lengre reiser. Mer enn en gang har det hendt at vi som har holdt det gående på kontorfronten har fått hyggelige påskjønnelser fra reisende kolleger. Det setter vi selvsagt umåtelig stor pris på. Hva er vel bedre enn slike overraskeler i kontorhverdagen. På bildet over ser dere en av påskjønnelsene man har mottatt.

Påskjønnelsene er ofte relatert til kontorlivet og kan samlet best oppsummeres i kontorutstyr som øker glamourfaktoren på kontoret. En klassiker i så måte er sjokolade og te. Begge deler og særlig sammen er noe som hever glamourfaktoren betraktelig. En sideeffekt av det er at det også kan bidra til styrket pågangsmot til videre notatskriving.

Så til alle dere som har gode kolleger - ta lærdom av en hyggelig statlig korridorpraksis.

Passende skotøy for et budsjettmøte

Oj så fine! Slangeskinn og dødningehoder setter liksom stemningen på kontoret og i korridoren. Vi tror vi kunne tatt budsjettdiskusjonen til nye høyder med disse. I dobbel forstand. Dessuten vil de egne seg til utenom-kontor-aktiviteter også. Godt sykkelsesongen er i gang igjen. Fra kontorfronten krysser fingre og ben for lønnsforhøyelse slik at vi kan gå til anskaffelse av disse pumpsene fra Alexander McQueen. H.I.F.

Vakkert på riktig plass

Old fashioned flowers som nelliker er vakkert. Men vi lar de bli igjen hjemme. Fra kontorfronten vil nemlig understreke følgende: Det er en hårfin grensegang mellom å ha et trivelig kontor og et alt for koselig kontor. Vårt råd er: Hvis du vurderer avskårne blomster i vase, hekleduk og telysestake på skivebordet bør du foreta en revurdering av forholdet mellom hjemmesfære og arbeidsplass.

Det er greit å tilbringe mye tid på kontoret, men ikke innred det som din egen stue. Det mener nå vi. Det finnes eksempler i våre korridorer på kontorinteriører vi ikke ville følt oss komfortable med. Mulig vi bør bringe temaet på banen i en lunsj? Det kan jo bli en interessant diskusjon, men om det blir koselig...?

Kontoraktiviteter som gir oss litt dårlig samvittighet

Er det bare oss eller er det flere som noen ganger gir etter for behovet om å titte på nettsider som selger reiser til tropiske deler av verden og festlige metropoler istedet for å saksbehandle (les: gi oppdrag til underliggende etater).

Trikset er kanskje å lete opp mer eller mindre relevante konferanser på aktuelle steder og slik legitimere sin nettbruk? Leting etter brukbare konferansehoteller er både en fin og relevant aktivitet. Vi synes følgende hotellfasiliteter i det minste må være på plass før vi vurderer å delta på en konferanse:

• Sentral beliggenhet i en spennende storby


• Badekar på alle rom


• Sengetøy av lin


• Hyggelig barområde der man kan samles eller møte konferansedeltakere fra andre virksomheter


• Basseng og spa-avdeling
  
• Kort vei til sentralt og interessant handlestrøk med koselige kafeer
  
• Rom uten vegg-til-vegg teppe
  
• Bilder av deilig frokost
  
• Luksuriøse produkter på badet
  

En aktivitet som tar sin tid, men skikkelig forarbeid er viktig. Det har vi lært.