Byråkrater "in the fast lane"

Rask og god mat i kontornærhet. Aldri feil. Forfriskninger har de også. Og god stemning. Alt en byråkrat kan ønske seg til hverdags og fest. La weekenden begynne!

Rørende handling fra kollega

Man må jo bare gi seg ende over når en kollega har kjøpt med seg en slik gave tilbake til kontoret etter en luftetur (i embets medfør, selvsagt). Litt fettete sakspapirer får man bare se mellom fingrene på da. Mums.

Byråkratpynt

Ingenting er som å pynte seg litt i kontorhverdagen med plast! Når vi kommer over ubrukt tilbehør fra forrige århundre blir vi fornøyde. Vi har en favorittbutikk i vår nærmeste storby. Vi kan røpe så mye som at butikken befinner seg i bydelen Haga.

Byråkrattriks

Vi har tidligere omtalt møtesignaler av ulikt slag. Dette er imidlertid nok en nyvinning innenfor dette feltet for Fra kontorfronten. Hvor mye respekt burde man ikke få dersom man greier å stokke fingrene til stavelsen "blood" under en heftig debatt på et byråkratmøte? Da er det alvor.

Vi øver og øver...

Preppy byråkrater

Fra kontorfronten ser ut av våre vinduer og kjenner seg klare for sommersesongen. Vi kommer gjerne på kontoret i prikkete skjørt og høye hæler! Etter jobb vil vi drikke musserende vin på en solfylt fortauskafé.

Skjørtet er fra Michael Kors, sko fra Christian Louboutin og solbriller fra Cutler and Gross. Lipstick fra Chanel.

En stille dag på kontorfronten

Selv innerst i korridorene merker vi effekten av gårsdagens helligdag. Det er rett og slett uvanlig stille her. Vi kan imidlertid berolige med at avvikling av lunsj og saksbehandling allikevel går som normalt.

Trolig avvikles også den faste ukentlige sosialiseringen etter jobb som vanlig. Det ser vi frem til!

Lunsj?

Hørt i korridoren mellom elleve og tolv:

- Skal du bli med å spise lunsj?

- Nei, jeg er travelt opptatt med å stimulere til suksess i sektoren...

- Å, jasså?!

Fra kontorfronten blir stadig imponert over medbyråkrater.

Byråkratvelvære

Nei, dette er ikke spiselig, og det er kanskje like bra. Ja, kanskje til og med det beste. Det blir en del is og kaker uansett denne måneden. Men velvære gir dette likevel for en sliten byråkrat rett fra kontorfronten. Sjokoladesåpe og kamomilleskrubb gjør underverker! En mer perfekt byråkratgave skal man jammen lete lenge etter!

Feiring og nye barsamtaler

Fra kontorfronten feiret grunnloven i går. Byråkrater er selvsagt begeistret for denne viktge delen av norges statsforfatning og den høyeste rettskilden i Norge. Feiringen foregikk sammen med både byråkrater, representanter for underliggende etater, studenter, musikere og andre kreative sjeler.

I løpet av helgen var vi også i en interessant barsamtale som kan settes i sammenheng med forrige gjengitte sådann.

En yngre mann spør:

- Hvor jobber dere?

En bekjent av oss bryter inn og gir den spørrende et raskt og presist svar mens han henviser til oss:

- Dette er staten det!

Den yngre utbryter:

- Jeg tar hatten av meg (Og det gjorde han også, bokstavlig talt).

Vi velger å tolke dette utsagnet udelt positivt. Ved tidligere anledninger har vi vært mer usikre.

Fra svunne tider...

Som kjent er Fra kontorfronten byråkrater med sans for det tradisjonelle. Så også når det kommer til kjøpesentre. Vi kom over disse bildene fra et fortsatt eksisterende kjøpesenter midt i hovedstaden. Vi ble ikke mindre overbevist om at enkelte ting var bedre i riktig gamle dager.

For å være helt ærlig ville vi ikke hatt noe imot å sette oss ned på en slik sofa for å prøve flere par sko som den velkledde butikkansatte brakte frem fra sirlig arrangerte varehyller. Under palmen skulle vi nok funnet noe vi likte. Når ble det forresten umoderne å installere palmer i butikklokalene...?

I et slik etablissement ville Fra kontorfronten vært stamkunder. Imidlertid ville dette muligens blitt i overkant fristende for oss. Vi har tross alt ikke så altfor lange lunsjpauser.

Sagt om livet i sektoren

"Det er helt jævlig der ute!"

Ja, vi forstår at det er "der ute" at det virkelige livet foregår. Men at det var så hardt der ute er vi overrasket over å høre!

Reiser til besvær

Det er mange gode grunner til å være på kontoret, men tjenestereiser er en viktig byråkrataktivitet. Alt etter mål og mening med turen kan en tjenstereise oppleves som en belønning eller det motsatte. En meget god grunn til å være på kontoret er imidlertid at det er et sant slit å fylle ut reiseregninger. Statens personalhåndbok sier blant annet dette om reiseregninger:

- De skal skrives på fastsatt skjema
- De skal sendes til arbeidsgiver/oppdragsgiver snarest og innen 1 måned etter at reisen er avsluttet
- Alle utlegg skal føres opp i den valuta de er betalt i. Omregning til norske kroner skjer etter bankens salgskurs på den tiden reisen fant sted. I reiseregningen skal den omregningskurs som er benyttet, alltid oppgis. Om mulig skal den bekreftes ved vekslingsnota/notaer.

Ikke så vanskelig å oppfylle disse kravene, skulle man tro. Men; man har begrenset med tid til selve utfyllingen og grublerier over korrekt sådan. Når det i tillegg er det begrenset med kompetanse på dette feltet på huset, skjærer det seg ofte. Poenget med reiseregninger at jo at en stakkars byråkrat vil ha igjen for sine utlegg. Det er jo sjelden at beløpet på en byråkratkonto blir for stort. Ikke at vi er misfornøyde med lønnen, men slik er det jo bare. Er det da rart at frustrasjonen på et kontor stiger til uante høyder når man får en reiseregning, som er utfylt etter beste evne, i retur for andre gang. Dette går som regel ut over humør, saksbehandling og evt. lunsjshopping.

Dersom noen der ute fortsatt opererer med vekslingsnotaer i forbindelse med reiser, ber vi om at dere tar kontakt.

Grønn glede

Kontorluksus: Innkjøp av ny grønn plante som tåler alt til kontoret. Imidlertid kan det se ut som utfordringen blir for stor selv for de mest hardføre grønne plantene. Flere eksemplarer av arten har måttet gi tapt for kontorklimaet de seneste årene. Er kaktus den eneste mulighet? Det ville være litt trist å få bekreftet at det er såpass tøffe omgivelser man jobber i...

Glamourøse kontorfrisyrer

Fra kontorfronten synes oppsatt hår er lekkert. Men det er ikke så lett å få det like sofistikert som på bildene ovenfor når vi sitter foran skjermen og finpusser på våre notater. Håret, som ofte oppleves som et irritasjonsmoment når vanskelige avgjørelser skal tas, ender ofte opp i et litt tilfeldig fuglerede. Vi ser kanskje mer ut som om vi ikke har sett oss i speilet etter en urolig natts søvn. Vi vil nå forsøke å ta oss sammen på hårfronten fremover. En rose eller en blå spenne vil kanskje gjøre våre tilfeldige lokker mer elegante?

Det nærmer seg nå den vanlige fredagsaktiviteten. Vi får gjøre vårt beste med de spennene vi har liggende rundt omkring på kontoret.

Kontorgleder

Hverdagsglede på kontoret er når en kollega har vært på tjenstereise i utlandet og omtenksomt har handlet med seg søte gleder som raust spanderes på medbyråkrater. Det er verdt å understreke at sjokoladen som er avbildet her liketil er bragt direkte fra opprinnelseslandet til kontoret. Mmmmm...

Sterke påstander

Dette var sterk kost for oss. Under en spasertur i hovedstaden forleden ble Fra kontorfronten oppmerksomme på en slags stille protest. Her blir vi altså beskyldt for det ene og det andre. Kveler, lammer og sluker... Du verden. Dette er mer hardhendt saksbehandling enn vi sysler med til vanlig. En slik kreativ manifestasjon av mistillit er forsåvidt nytt for oss. Bør dette sees i sammenheng med replikk mottatt fra ung mann på bar (se tidligere post)? Er det våren som fremkaller dette behovet for protest? Hvor skal dette ende?

Byråkrater i barsamtale

Det er natt til 1. mai. Fra kontorfronten befinner seg på en mindre, men kjent bar i hovedstaden. En ung mann setter seg ned ved bordet og gjør forsøk på å innlede en samtale:

- Og hvor jobber dere da?

- I xxx (staten).

- Å... Jeg flytter meg ærbødigst.

Hvordan skal vi tolke dette? Andre byråkrater som gjenkjenner lignende reaksjoner? Fra kontorfronten ble i tvil... Uansett. Vi tok det hele med fatning. Han kunne godt flytte seg.

Arbeidende venner - gratulerer med dagen!

1. mai! Fra kontorfronten feirer i dag den internasjonale demonstrasjonsdagen for arbeiderbevegelsen, - fridag siden 1947 i Norge. Det hele startet imidlertid da American Federation of Labor besluttet å streike 1. mai 1890 - for 8-timers arbeidsdag. 8-timers arbeidsdag har vi fått. I prinsippet. Det er likevel fremdeles mange andre gode grunner til å markere dagen... På en eller annen måte!

Fra kontorfronten gratulerer alle arbeidere med dagen og ønsker alle en god arbeidsfri dag. Finn dere en akseptabel fane eller lag en selv!