Reiser

Det meldes at norske statsansatte reiser tilsvarende jorden rundt 46 ganger - hver dag. I snitt sendes 536 statsansatte til utlandet hver dag. Det høres voldsomt ut, men dersom vi tar en kikk på nettsidene til det mest moderne og nyskapende departementet i landet står det at det i 2006 var 129 105 personer ansatte i det statlige tariffområdet. Vi har nok ikke blitt færre siden den gang ... Et grovt overslag viser da at rundt en halv prosent av oss er på tjenestereiser i utlandet til en hver tid. Det høres ikke så ille ut igjen. Det gjelder å nyansere tallene. Tall kan temmes, mener vi å ha lært.

Vi er mer sketiske til at antallet reiser oppgis å øke i staten, mens private selskaper og forbrukere reiser mindre. Ikke bra. På den annen side ser det ut til at statsforvaltningen ikke er alene om å reise ned på kontinentet på diverse møter og konferanser. Norsk rikskringkasting melder at enkelte fylkespolitikere går oss statlige byråkrater en god gang. Det vises til en delegasjon som tok turen til Brussel for et møte som varte en drøy halvtime. Vi tar for ordens skyld med et foraøk på forklaring fra en av de reisende:

– Møtet i Brussel var over på 37 minutter.

– Hva var det som hasta slik?

– Det har jeg ikke fått klarhet i ...

Brussel er jo en interessant by og byråkrathovedstaden fremfor noen. Så vi reiser gjerne dit når noen ber oss om det, men det er sjelden vi opplever slik møteeffektivitet. Her har vi muligens noe å lære fra det fylkeskommunale nivået.

Fremtidsutsikter?

Mulig et stillingsnedrykk kunne være noe å tenke på? Blakes tidligere sekretær Krystle kom seg jo vel frem i livet etter at hun ble gift med sjefen. La det endelig være klart; Fra kontorfronten ser absolutt ingen fremtid i å gifte seg med sjefen, men innser at sekretærer kanskje har noe mykt og tiltrekkende ved seg. Noen ganger. Vi kjenner til ulike typer slike.

Tenkt scenario:

"Jeg hjelper deg med viktige men litt usynlige oppgaver slik at du kan utøve jobben din på en fremragende måte. Og du gifter deg med meg fordi du innser at du trenger noe lignende i privatlivet også."

Herregud, nettopp - nei, takk. Vi blir der vi er. Man skal skille mellom jobb og privatliv. Iallefall noe.

Farvel blyantskjørt?

Det kan se ut som om vår faste kontoroutfit blyanskjørtet får konkurranse på motefronten av disse noe mer luftige skjørtene og kjolene til høsten. Louis Vuittons høstkolleksjon vil det iallefall slik. Vi er litt i tvil, men det kan hende det skal testes ut. Vi ser ikke bort fra det. Det er noe mykt og feminint over stilen som kanskje kan falle heldig ut for stive byråkrater. Bør nok forsøkes. Definitivt.

As we like it

Fra kontorfronten har tidligere omtalt hva vi anser for å være sentrale faktorer ved valg av overnattingssteder. Så også, og kanskje særlig, på tjenestereiser. Tross alt, noe belønning bør man ha for å utvise uante mengder tålmodighet i svært langvarige og utmattende internasjonale møter.

Forleden var vi svært heldige. Fra det øyeblikk vi tittet inn på badet visste vi at vi ville trives på den aktuelle tjenestereisen. Fra kontorfronten blir altså nesten uforklarlig glade når vi oppdager at noen faktisk bryr seg om detaljer. Kall oss overfladiske, men lykke kan være så enkelt.

Adferdsproblemer?

Fra kontorfronten har nylig vært på kurs. Der lærte vi at det å drømme seg bort, tenke på andre ting og være ukonsentert kan være et adferdsproblem.

Mye adferdsproblematikk på de mange kontorer rundt omkring?

Mmmm...

Hva er vel bedre enn te og konfekt etter en lang dag på kontoret?

Esken med det søte innholdet er liketil bragt over riksgrensen av en (også statsansatt) som kjenner de byråkratiske behov godt. Ser dere godt etter så gjenkjenner dere kanskje to par ben som tilhører et par som omtales ofte i disse dager. Fra kontorfronten synes kongelig konfekt er statsansatte verdig. Det burde egentlig til en hver tid finnes en lignende eske på hvert kontor. I lokket kunne det vært bilder av henne eller henne. Vi er ikke så nøye på akkurat det.

Søtsaker er en av de fremste stemningsskapere for kontorlivet. Det erfares flere ganger ukentlig. Flaks at det ikke er langt til kiosken. Men konfekt unner vi oss sjelden. Stor takk til den konfektkjøpende statsansatte grensehandlersken!

Don´t look (at me) now

I følge en meget informativ og relevant artikkel er arbeidstakere på sitt vakreste på mandager. Skal vi tro det som står er det altså en svært stor og uforklarlig (?) variasjon i tidsbruk foran speilet om morgenen. Det kommer frem at variasjonen er kjønnsrelatert, men også - og mest interessant - det er stor variasjon i tid som brukes foran speilet mellom de ulike ukedagene!

Vi har de siste dagene forsøkt å sjekke om dette stemmer for arbeidstagere i egen virksomhet. Vi kan rett og slett konkludere med at dersom det skulle være slik at våre kolleger gjør større innsats på mandager enn på fredager, klarer vi ikke å spore det direkte og synlige resultatet av denne innsatsen. Tilsynelatende kan dette nesten sies å være motsatt, på fredager ser folk ut til å ha strammet seg opp. Iallefall de av oss som tenker å ta turen til et av de nærliggende etablissementene. Vi har to forslag til konklusjoner på den varierende tidsbruken:

Enten:
Vi er kjent med at enkelte virksomheter praktiserer uncasual friday. I utgangspunktet skulle man tro at å anta den uncasuale stilen vil kreve mest tid foran speilet, men samtidig er det jo en kjent sak at å se tidsriktig casual ut er tidskrevende. Kanskje er det derfor undersøkeelsen konkluderer med mest tidsbruk tidlig i arbeidsuken?

Eller:
Kan det være at dersom undersøkelsen hadde vært foretatt i Norge, ville resultatene vært noe annerledes? På den store øya i vest er det vel en temmelig lang tradisjon for casual fridays?

Hva tror dere?

Endelig!

Fra kontorfronten vil være ute og feire sommervarmen hele kvelden, high heels og lipstick on!

Grandiose tanker?

Overhørt i korridoren der byråkrater samtaler om et forestående besøk de skal på ute i sektoren (også kjent som virkeligheten):

"Dette kommer jo til å bli en stor opplevelelse for xx (sektorvirksomhet)"

Vi sperret øynene opp og rødmet lett da vi hørte det, men gikk videre og latet som om vi ikke hadde hørt det. Er det vi som har for lave tanker om oss selv, eller er det på tide med en realitetsorientering på neste fellesmøte?

En favoritt

Fra kontorfronten setter stor pris på uformelle etablissementer der vi raskt kan innta god mat - gjerne sittende ved en bardisk. Etter en langvarig utprøvingsfase har vi kommet frem til en håndfull favoritter som vi stadig benytter oss av. I forrige uke var et av våre stamsteder pyntet med peoner.

Drinks, please!

Helgen bør by på minst én av disse. Den saken ordner vi lett!

God helg!

Ingen grunn til begeistring

Det hender byråkrater kommer med stor selvinnsikt under lunsjen. Denne konklusjonen kom under en lunsjdiskusjon ganske nylig:

"Nei, i dag er jeg kritisk."

Og som ikke det var nok, fulgte vedkommende opp med følgende:

"Som alltid..."

Kritisk refleksjon over egne (les; statens) og andres initiativ er en av de fremste byråkratiske dygdene. Ingen grunn til å skamme seg over det.

As we like it

Sukk! Hvorfor kan ikke flere byråkratmenn kle seg som Herr Draper. Vi er selvsagt kjent med at Draper arbeider i det private næringsliv. Men likevel. La oss bare si det en gang for alle - fornuftige sko, behaglige bukser og til nød en "møtejakke" holder egentlig ikke. Dessverre.

Antrekk for mangfold

I en playsuit fra Chloé kan Fra kontorfronten være med på det meste i helgen. Alt fra cava på varme balkonger, turer langs sjøen, utflukter til skog eller øy til barvisitter. Kjør helg!

I tillfellet fritid

Slik Fra kontorfronten gjerne vil kle seg på fritiden. Vi kunne til og med ha kommet unna med det på kontorfronten også. Utvilsomt. Til tross for at enkelte har uttrykt skepsis mot sko med åpen tå.