Kontor-service

Av og til kunne Fra kontorfronten tenke seg room-service på kontoret. Da ville vi bestilt en iskald glassflaske med Solo. Og kanskje en pose Bamsemums. Tenk hvilken kontorluksus det hadde vært!

Drømmekontorinnredning vs. realitetsorientering

For all del, vi er ikke spesielt misfornøyde med møblementet på kontorene våre. Det er helt ok. Verken inspirerende eller uinspirerende. Vi tok til takke med det som møtte oss første dag på jobb. Fra kontorfronten føler slett ikke behov for det nyeste innen kontormøblement fra ledende produsenter. Nei, vi nøyer oss gjerne med å handle brukt. Loppemarkedsesongen er jo i gang, så her ser vi gode muligheter for staten til å spare penger. Vi leter etter noe i denne stilen:

En skrivbord i edelt tre med skuffer på hver side vil vi gjerne ha. Skuffer er viktig. Det gir større muligheter for en ryddig overflate. I skuffene skal vi blant annet ha: våre beste skriveredskaper, post-it notes i de mest behagelige farger, og trolig en passende lipstick...

Et skap i varm teak vil vi også gjerne ha. Her inne skal vi samle våre viktigste papirer og kanskje noen par sko. Et par eksklusive bokser med te tror vi også får plass.

Kontorstolen er viktg. Denne tror vi kunne passet. Ingenting er som å snurre rundt på sin egen kontorstol, mens man henter inspirasjon til videre saksbehandling.

Og selvsagt. Vi har behov for en divan. Det hender byråkrater har behov for å hvile litt. Ingenting er som en myk divan å slenge seg ned på. Kanskje best egnet før kveldsarbeidet tar til. Evt. de dagene man er lederløse. Det forekommer.

Denne lampen vil vi sette på skrivebordet. Veggene på et byråkratkontor er gjerne litt kalde i fargen. Da synes vi det passer med en lyskilde som gir et litt varmt lys. Kanskje kan det også bidra til litt glød i kinnene.

Det hender vi kaster papirer. Ikke alt behøver å bæres den lange veien bort til makuleringsmaskinen. Sakspapirer av det offentlige slaget krøller vi sammen og slenger i denne drømmen av en papirkurv. Når denne er full tar vi selvsagt turen bort til resirkuleringspunktet.

Men la oss være realistiske. Det er jo det vi byråkrater stort sett er. Dette er det reelle utvalget av kontormøblement:

Sukk...

Teaterglamour for kontorister

Passe vårlig antrekk til en aften i teateret. Den eldre garde trekker gjerne i pent tøy når de besøker teateret. Dette burde vi som er yngre ta lærdom av. Ingenting er som å heve et lite glass portvin under prismekroner i pent antrekk og på høye hæler. Glamourfølelse på høyt nivå for kontorister. Fra kontorfronten har stadig gode intensjoner om impulsive teaterbesøk, rett fra kontoret. Det har forekommet, men alt for sjelden. Dessverre.

Vi falt for denne kjolen fra Paul & Joe. Som tilbehør, sandaler fra Brian Atwood, konvoluttveske fra Halston og øreringer fra Alex Monroe. Og lipstick. Selvsagt.

Våre utenlandske artsfrender

Fra kontorfronten er vilt begeistret for reportasjen om byråkrater i fredagens A-magasin. Vi registrerer at et par av våre lesere også har merket seg samme reportasje. Vi ser at vi må omtale denne i flere omganger. Her er det uendelig mye stoff å ta av.

I første omgang merker vi oss at professor i statsvitenskap, Tom Christensen, synes at begrepet "byråkrat" gir negative assosiasjoner i retning av sendrektige papirflyttere. Han mener vi bør omtales som "ansatte i statsforvaltningen". Selv foretrekker Fra kontorfronten å omtales som "byråkrater". Det er på høy tid at begrepet kommer til heder og verdighet igjen. Tross alt vises det til at Norge er et av de landene der befolkningen er minst kritiske til byråkratiet.

Videre merker vi oss at fotoutstillingen av ulike byråkrater er latterlig populær (sic.). Gang på gang viser det seg at byråkrater slett ikke er så upopulære som ryktet ofte tilsier.

Søte som dessert

Basert på egne erfaringer vil Fra kontorfronten varmt anbefale et besøk på en tradisjonell badeanstalt vest i byen. Der kan man nyte både 30-talls funksjonalistisk interiør og bli påført sjokolade som et helsefremmende tiltak. Vi duftet søtt hele resten av dagen.

Karbad testet vi ikke, men romerbadet ble benyttet.

Vi fikk skifte til egnet tøy i egne avlukker som dette.

I hvert avlukke hang det utførlige instrukser for opphold i badet. Slikt liker byråkrater.

Har du ingen planer for kommende helg synes vi du skal vurdere en søt behandling.

Byråkrat på hotell

Byråkratene planlegger noen reiser i mai måned, både i embets medfør og av privat karakter. Vi vil da foretrekke å bo på hotell hvor sengene res opp slik, med en nattkjole i formasjon.

Uthvilt, men blek

Ikke nok farge i kinnene etter påske? Fra kontorfronten anbefaler på det varmeste å gå til innkjøp av en rouge. Rouge er en byråkrats beste hjelpemiddel året rundt for å friske opp fargen og unngå å se alt for kontorgrå ut. Fra kontorfronten har anskaffet litt farge i kinnene i løpet av ferien, men vi har fremdeles behov for kunstig bidrag.

Slik en tekopp skal være

Slik mener Fra kontorfronten en tekopp skal være. Perfekt for påskete! Nå skal byråkratene hvile i noen dager. I uke 16 er vi atter klare for ny kamp med saksdokumentene.

Papirflytting

Byråkratrasen beskyldes ofte for å drive med papirflytting. Dette til tross for at saksbehandling nå foregår i elektroniske former. Likevel, det hender vi har behov for å flytte på papirer. Skal man flytte dem langt eller ønsker dem destruert må man kontakte forværelset for nærmere avtale om tid og sted. Deretter vil det komme en person for å hente det overflødige. Det er ikke alltid alt går etter planen i byråkratiet. Forleden dag fikk Fra kontorfronten beskjed om følgende:

1.Papirene våre kunne ikke hentes fordi vi ikke var tilstede ved avhenting. (Trolig var vi i et møte, på sjefens kontor eller til lunch.)

2. Papirsamlingen bestod ikke kun av papirer merket "unntatt offentlighet" eller inneholdt også fremmedelementer av ulikt slag. Javel?

Det som forundrer oss er at denne beskjeden lå på vårt kontor. Så vidt vi kan huske har vi ikke gjort avtale om avhenting av papirer. Hentemannskapet har likevel sett det som nødvendig å gi oss pålegg om bedre sortering. Vi lover bot og bedring. Æresord.

Ladysport

Fra kontorfronten har i forbindelse med utprøving av en klassisk sportsgren oppdaget at det er en gentlemannssport vi bedriver. Det viste seg da vi for første gang besøkte garderobene et sted vest i hovedstaden. Vi kan forsikre om at vi selv gikk inn i garderoben merket med "Damer/Ladies".

Vår utøvelse av sporten er imidlertid på såpass lavt nivå at treneren har ymtet frempå om påmeldingen til kurset er av det frivillige slaget. Fra kontorfronten kunne forsikre om at vi ikke hadde meldt oss på ved en inkurie.

Inspirasjon

Å nei, det er nok ikke byråkrater The Sartorialist har fanget med sitt kamera. Jentene er nok i mote eller mediabransjen. Sartorialisten har trolig ikke fått opp øynene for byråkrater. Foreløpig. Byråkrater eller ikke, bildene er til stor inspirasjon for oss. Smale skjørt, high heels og lipstick er noe av det flotteste vi vet. Klassisk kontorstil blandet med en dæsj "wild child". Perfekt.

Overstyrt?

Fra kontorfronten får av og til en mistanke om at vi blir overstyrt. Dagens eksempel er at man selv ikke kan få bestemme hvor langt ned eller opp på vinduet man vil ha persiennene. Kl. 16.17 ble disse brått og uten forvarsel trukket helt opp av noen vi ikke kjenner (tror vi, da). Det ble ubehagelig lyst på kontoret. Det viste seg også at knappen for persiennestyring på venstre side av vinduet var satt ut av funksjon. Tiden frem til 16.30 ble i stor grad benyttet til å undre seg over dette inntrufne, uttesting av knappen og telefonering til medbyråkrater for å høre om de hadde opplevd det samme.

Plutselig virket knappen igjen. Hvem kan stå bak slike forsøk på overstyring? Er Fra kontorfronten ufrivillige deltagere i et eksperiment?

Kontorglamour

Fra kontorfronten er avhengig av at frisyren holder gjennom lange dager i kamp med papirene og tastaturet, hard argumentasjon på møterom og på vår vei gjennom korridorene. Den gamle klassikeren Elnett er vårt hemmelige våpen. En rask dusj før vi forlater kontoret gjør at frisyren holder seg på plass. Og vi er klare for vår faste fredagsrutine. Pizza og pils.

Signaler fra sektoren

Forleden dag fikk Fra kontorfronten en telefon fra en bekjent i en større underliggende institusjon. Telefonsamtalen inneholdt blant annet en slags bønn om hjelp. Spørsmålet var om det var mulig å sende en instruksjon til institusjonens IT-avdeling med pålegg om å forby bruk av det klassiske spillet "minesveiper". Representanten fra underliggende etat hadde stor tro på at dette ville gjøre underverker for institusjonens effektivitet. Iallefall hvis han var representativ...

Etter grundig ettertanke har vi imidlertid kommet frem til at dette må anses som et internt anliggende for institusjonen. Vår bekjent bes ta kontakt med sin overordnede, eller evt. sin fastlege.

Vandrende notater

Dette er påstander/bemerkninger vi stadig hører på vår ferd gjennom korridorene:

• Det går et notat i morgen...



• Notatet gikk i går...



• Notatet er på vei opp...
  

Aldri godt å vite hvem eller hva man treffer på i korridorene... Byråkratlivet er mer spennende enn dere tror. Fra kontorfronten liker notatene best når de ligger i ro på pulten og aller best når vi har skrevet inn våre faglige argumenter og notatene er sendt til mottakeren. Vi sitter da i spenning og venter på tilbakemeldinger fra våre overordnede. Ikke sjelden kan vi spå utfallet på forhånd. Sukk.