Drømmekontorinnredning vs. realitetsorientering

For all del, vi er ikke spesielt misfornøyde med møblementet på kontorene våre. Det er helt ok. Verken inspirerende eller uinspirerende. Vi tok til takke med det som møtte oss første dag på jobb. Fra kontorfronten føler slett ikke behov for det nyeste innen kontormøblement fra ledende produsenter. Nei, vi nøyer oss gjerne med å handle brukt. Loppemarkedsesongen er jo i gang, så her ser vi gode muligheter for staten til å spare penger. Vi leter etter noe i denne stilen:

En skrivbord i edelt tre med skuffer på hver side vil vi gjerne ha. Skuffer er viktig. Det gir større muligheter for en ryddig overflate. I skuffene skal vi blant annet ha: våre beste skriveredskaper, post-it notes i de mest behagelige farger, og trolig en passende lipstick...

Et skap i varm teak vil vi også gjerne ha. Her inne skal vi samle våre viktigste papirer og kanskje noen par sko. Et par eksklusive bokser med te tror vi også får plass.

Kontorstolen er viktg. Denne tror vi kunne passet. Ingenting er som å snurre rundt på sin egen kontorstol, mens man henter inspirasjon til videre saksbehandling.

Og selvsagt. Vi har behov for en divan. Det hender byråkrater har behov for å hvile litt. Ingenting er som en myk divan å slenge seg ned på. Kanskje best egnet før kveldsarbeidet tar til. Evt. de dagene man er lederløse. Det forekommer.

Denne lampen vil vi sette på skrivebordet. Veggene på et byråkratkontor er gjerne litt kalde i fargen. Da synes vi det passer med en lyskilde som gir et litt varmt lys. Kanskje kan det også bidra til litt glød i kinnene.

Det hender vi kaster papirer. Ikke alt behøver å bæres den lange veien bort til makuleringsmaskinen. Sakspapirer av det offentlige slaget krøller vi sammen og slenger i denne drømmen av en papirkurv. Når denne er full tar vi selvsagt turen bort til resirkuleringspunktet.

Men la oss være realistiske. Det er jo det vi byråkrater stort sett er. Dette er det reelle utvalget av kontormøblement:

Sukk...