"Denne saken er jeg så jæ#& lei - den har gått i 25 år...."
Snakker vi her om et grundig brudd på forvaltningsloven?
Snakker vi her om et grundig brudd på forvaltningsloven?
Forleden dag gikk Fra kontorfronten ut for å nyte en forfriskning i solveggen etter arbeidstid. So far, so good. Etterhvert kom et par dresskledde menn og inntok plassene ved siden av oss. So far, so good. Vi nikker til de nyankomne og registrer at de to bærer med seg hvert sitt cocktailglass med en eplebit på snei. Nu vel. Før vi vet ordet av det, er det blitt oss fortalt at våre sidekamerater utfører revisjon for store og viktige norske firmaer. Det prates videre om kontorer med flott utsikt i høye nybygg i nye områder av byen. Greit nok. Det er sikkert fine korridorer der også. Vi spurte ikke. I en innskutt bisetning spørres det om hva vi foretar oss på dagtid. Vi svarer høflig, men den eneste tilbakemeldingen vi får er et spørsmål om vi finner menn i deres profesjon attraktive!?! Vi svarte at vi var litt i tvil. På nytt registreres knapt vårt svar. I stedet blir det litt diskusjon mellom våre sidekamerater om hva som skal handles i baren nå som den fine epledrinken er tom. En ny kanskje?!Etter å ha lest litt på nevnte flyer begynte vi imidlertid å tenke på om performancekunst i korridoren vært noe? Fra kontorfronten gikk "ad fontes" og leste mer om dette tilbudet på hjemmesidene til Kunst på arbeidsplassen. Der hevdes det at perfomancekunst på arbeidsplassen kan føre til at man inspireres og oppfordres til å betrakte verden med nye øyne. Hmm. Høres det fint eller slitsomt ut? Litt begge deler, kanskje. Vel. Videre står det følgende om denne kunstformens opprinnelse på 1960-tallet:
"Gjennom utfordrende og overraskende handlinger grep banebrytende kunstnere fatt i politiske, så vel som estetiske og eksistensielle spørsmål i tiden."

Fra kontorfronten med flere var invitert på en deilig middag hjemme hos en kollega forleden. Vi skal hilse å si at byråkrater vet å sette pris på god mat og godt drikke. Kantinematen som daglig holder liv i oss gjør at vi har behov for noe helt annet innimellom. Og det ble vi denne kvelden! Det ble servert fugl fra en innretning som vi tror at mange har glemt eksisterer. Fra kontorfronten vil imidlertid slå et slag for at dette litt romstore kjøkkenutstyret igjen finner sin plass i skapene. Fuglen ble iallefall uimotståelig! Og desserten var likeså.
Det kan se ut som om vi bør skaffe denne boken før ferien begynner. Boken handler visstnok om det mange allerede vet - at noen jobber oppleves mer tilfredsstillende enn andre. Andre tema er det skarpe skillet mellom den vi er på jobb og den vi er i privatlivet. For vår egen del er vi usikre på om dette egentlig er noe problem? Boken tar også for seg kontorarbeid versus håndverksbasert arbeid. Kan det kombineres? Er håndverksbasert arbeid med tilfredsstillende enn kontorarbeid? Og har mennesker som har slikt arbeid et bedre liv?