Turn the heat up on my soul?

Forleden dag gikk Fra kontorfronten ut for å nyte en forfriskning i solveggen etter arbeidstid. So far, so good. Etterhvert kom et par dresskledde menn og inntok plassene ved siden av oss. So far, so good. Vi nikker til de nyankomne og registrer at de to bærer med seg hvert sitt cocktailglass med en eplebit på snei. Nu vel. Før vi vet ordet av det, er det blitt oss fortalt at våre sidekamerater utfører revisjon for store og viktige norske firmaer. Det prates videre om kontorer med flott utsikt i høye nybygg i nye områder av byen. Greit nok. Det er sikkert fine korridorer der også. Vi spurte ikke. I en innskutt bisetning spørres det om hva vi foretar oss på dagtid. Vi svarer høflig, men den eneste tilbakemeldingen vi får er et spørsmål om vi finner menn i deres profesjon attraktive!?! Vi svarte at vi var litt i tvil. På nytt registreres knapt vårt svar. I stedet blir det litt diskusjon mellom våre sidekamerater om hva som skal handles i baren nå som den fine epledrinken er tom. En ny kanskje?!

Nå er vi enda mer i tvil og bestemmer oss raskt for å bevege oss til et rødt bygg der mulighetene for god mat, forfriskninger og hyggelige mennesker ble antatt å være større. Og ganske riktig. Vi påtraff raskt folk det var enklere å kommunisere med. Revisjon er viktig og kan avdekke interessante funn, men akkurat denne kvelden var det riktigere å høre om rock og rør.