Korridorkunst

På et vannhull i nærheten lå det i sommer en pen liten bunke flyers med informasjon om den halvoffentlige (aner vi at det ytes statsstøtte formålet) organisasjonen Kunst på arbeidsplassens jubileumsutstilling. Et lite øyeblikk streifet tankene over på kontorlivet og korridorlivet som ventet om noen uker.

Det henger jo en del kunstverk og andre illustrasjoner i korridorer og i møterom. Sågar på enkelte kontorer. Nei, veggpryd mangler vi ikke.

Etter å ha lest litt på nevnte flyer begynte vi imidlertid å tenke på om performancekunst i korridoren vært noe? Fra kontorfronten gikk "ad fontes" og leste mer om dette tilbudet på hjemmesidene til Kunst på arbeidsplassen. Der hevdes det at perfomancekunst på arbeidsplassen kan føre til at man inspireres og oppfordres til å betrakte verden med nye øyne. Hmm. Høres det fint eller slitsomt ut? Litt begge deler, kanskje. Vel. Videre står det følgende om denne kunstformens opprinnelse på 1960-tallet:

"Gjennom utfordrende og overraskende handlinger grep banebrytende kunstnere fatt i politiske, så vel som estetiske og eksistensielle spørsmål i tiden."

Oj oj oj - griper fatt i politiske spørsmål. Det høres utfordrende ut for det nøytrale embetsverket.

Nei, vi får heller la det være. Når vi tenker oss om så utøves det kanskje daglig tilstrekkelig med performances på arbeidsplassen? Av ymse slag. Ja, misforstå oss ikke. Vi er ikke negative til det daglige livet på vår arbeidsplass. Men kanskje ville det blitt rent for meget for oss å få slikt besøk. Samtidig kunne det nok ha spritet opp det mest kjedelige allmøtet i organisasjonen.

What to do?