Hjelpemidler på tjenestereise

Det skal ikke være lett å fremstå som presentabel på tjenestereise! Sukk.

Sommerminner

Fra kontorfronten minnes en svært fin tur i en sentrumsnær park i slutten av august.

Lunsjlykke i preteritum

Those were the days ... Kantinemenneskene har fratatt oss en av kantinegledene. Vi kommer til å gi klar beskjed i neste brukerundersøkelse.

Put on your dancing shoes

Det satser iallefall vi på denne helgen!

Byråkrattilbehør

Tirsdag var en stor dag. Budsjettfremleggelse er alltid spennende. Mange tall og store summer er flyttet rundt på i mange måneder. Og så skal det plutselig offentliggjøres. Vi får sommerfugler i magen på slike dager. Men dette toppet likevel selve statsbudsjettet; Vi hadde egentlig ikke tenkt på at finansministeren er en svært stilig mann. For det er han! Vi ser til og med at han blir sammenlignet med Don Draper av ulike motemennesker. Finansministeren som armcandy. Gjerne!

Lange blikk ved bagasjebåndet

Øyeblikket er fanget på en større flyplass i Norden. Så godt som alle nordmenn er vel på fornavn med denne mannen (herr T) og hans familie for øvrig. Herr T er både erfaren diplomat og politiker. Han holder seg nesten urimelig godt. Der vi sto bak han var nesten slik at vi måtte holde igjen for ikke å gi et aldri så lite kompliment. Men byråkratnaturen satte raskt en stopper for den ideen. Uansett; Vi er dypt imponert over denne herren og hans engasjement.

Dekadente laster

Disse er kjekke å ha i skuffen. Det tar seg alltid ut å gå fra eksterne møter og tilbake på kontoret med en rosa sigarett i hånden. Vi innhalerer selvsagt ikke.

Mellom linjene

En mangel ved et notat påpekes, men notatforfatteren er ikke klar for kritikk av noe slag:

"Nei, jeg har ikke omtalt det i dette notatet, men det betyr ikke at jeg ikke tenker mye på det allikevel."

Sant nok. Det er bare det at vi ikke har egenskapene til verken Snåsamannen eller prinsessen.

Konferansekodeks

Fra kontorfronten kom over noen regler for dem som sitter på første benkerad av Anna Dello Russo. Ja, det dreier seg altså opprinnelig om første benkerad på motevisninger i verdens motemeteropoler. Et høyst aktuelt tema disse dager. Vi tenkte at disse reglene kanskje også kan tilpasses byråkratlivet? Vi må i så fall forsøke å sammenligne med de få gangene man bli tvunget frem på første rad på en eller annen konferanse. La oss gå igjennom Annas sett med regler for å se om dette er noe vi kan og burde rette oss etter. Kanskje de til og med bør vurderes som en nyvinning i Statens personalhåndbok?

1. You must wear outfit once.
Hmmm. Lar seg vanskelig gjøre med det månedelige honoraret fra staten. Det er dessuten grenser for hvor mange blyantskjørt ol. det er mulig å få plass til i skapene og skuffer på hjemmefronetn. Utgår.

2. Wear good shoes. Don't bother with a bag cause when you put it on the floor it could be anyone.
Riktig. Gode og fine sko må til. Sko hvis eneste positive trekk er at man kan omtale dem som praktiske er en uting. Dette med veske er vi både enige og uenig med Anna i. Hun har rett i at den ikke har noen show off funksjon når den ligger på gulvet ved siden av et stolben, men vi er avhengige av å ha et sted å putte papirene våre og lipsticken. Altså en delvis aktuel regel.

3. Wear coat as a dress. One-shot is better.
Ikke dumt! Det er ofte kjølig i konferansesaler og større møterom. Praktisk og tidsbesparende tips. Tas til følge.

4. Don't wear sunglasses, if you are not a VIP (very very important person). It's impolite.
Javisst! Det tar seg ikke ut med "solbriller på" på første rad der vi ferdes. Selv ikke for ledere. Og brilleglass som blir mørkere i skarpt lys er vel litt out of date (forløpig)? Tas til følge.

5. Somebody wearing your same outfit? Wonderful, you did the right choise!
Lei sak synes vi. Trikset er vel i så fall å ta på litt ekstra lipstic slik at den andre personen i samme antrekk ser litt grå og kjedelig ut. Vi er ikke helt enige med Anna her.

6. Flashy jewels personalize your style.
Noen utvalgte assessoirer er aldri feil! Selv om vi har få juvler å vise frem, pleier vi da å pynte oss med det smykkeskrinet kan by på. God regel.

7. Nothing succeeds like excess!
Ikke aktuelt. Byråkrater kan ikke tillate seg for mye.

8. Don't peek into the clipboard of who is sitting next.
Det må vel være lov?Særlig om man uheldigvis skulle miste konsentrasjonen. Skjer av og til.

9. Don't say hello showily and warmly at who is in front of you.
Sitter man fremmerst så sitter man fremmerst. Rar regel. Men Front Row i moteverden er kanskje definisjonen på flere rader? Not so i byråkratiet.

10. Share your love for the show on twitter as much as you can.
Uff nei, la oss slippe. Sjelden er det behov for det heller ... Altså, å uttrykke vår begeistring for det skjer under konferanser. Selv om det har forekommet slike behov ved visse anledninger. Vi sprer heller ordet "the old way" i korridoren når vi kommer tilbake på jobb.

Tja, moteverden og byråkratverden er kanskje ikke helt kompatible? ikke overraskende kanskje. Dette har med både budsjettmessige og rent praktiske spørsmål å gjøre viser det seg. Men vi skal prøve ut det med frakk/trench som en dagens outfit. Det vil si; så snart vi har investert i en Burberry trench må vite. Så det blir ikke på denne siden av juleferien ...

MERK: De fremmedspråklige elementene i dette innlegget får Anna Dello Russo selv stå for.

Litt i tvil

Et betimelig spørsmål møtte oss da vi var ute og luftet oss en ettermiddag. Vi innrømmer det gjerne: Vi er faktisk ikke sikre på at alt vi foretar oss på kontorfronten eller etter kjernetid er av det smarte slaget til en hver tid ...

På den andre siden synes vi det er rosverdig av oss å ta skriften på veggen alvorlig. Ja, det ga oss noe å tenke på resten av kvelden.

Yes, please!

På tjenestereiser nyter vi frokostlivet stående ved høye disker - med rykende varm te og søte ting som vi liker. Tjenestereise kan være fint, riktig så fint.

Om å holde virksomheten oppdatert

"Det viste seg at de ikke hadde noen kontordamer der borte som fulgte med på slikt"

Vi lot utsagnet passere uten kommentar, men har i ettertid tenkt på om det er noe i våre stillingsbeskrivelser vi har oversett ...

Sabotage

Det ligger god hverdagsspenning i å lage trøbbel i møter der man ikke har de største aksjene selv. En måte å gjøre dette på er å stille mindre populære spørsmål (les: meget kritiske) og deretter unnsylde seg med at man må gå for å ta seg av andre presserende oppgaver. De gjenværende møtedeltakerne må da hanskes videre med problemstillingene og den evt. dårlige stemningen de kritiske spørsmålene skapte.

Bør man få refs fra nærmeste overordnede ved slik møteadferd eller er det like greit at noen tar byrden ved å stille disse upopulære spørsmålene en gang i mellom? Er dette noe som med fordel kunne reguleres i Statens personalhåndbok kanskje? På den andre siden ville nok slik regulering føre til mindre spenning i møtehverdagen ...

Hjertelig velkommen

Fra kontorfronten merket seg med interesse et oppslag på intranettet forleden. "Rådgiver x ble ansatt i avdelingen i april." I april? Slik en hyggelig velkomst, det eneste problemet vi kan se er at denne velkomsten må vel sies å være noe forsinket.

Mon tro om det annonseres på samme måte når man slutter? "Rådgiver x sluttet i avdelingen for 6 mnd siden?" Ingen som har lagt merke til det? Nei, se det ja. Med undertekst: "Satt stort sett og gjemte seg på kontoret."

Vi frykter våre avskjedshilsener.

After Work

Er det slik det skal være? Man kommer hjem i kontoroutfiten og før man har kommet seg inn i stuen er yttertøyet og vesken slengt på gulvet for å gi en medbrakt eller fast gjest en varm velkomst? Er det virkelig slik?

Hmm ...