Sabotage

Det ligger god hverdagsspenning i å lage trøbbel i møter der man ikke har de største aksjene selv. En måte å gjøre dette på er å stille mindre populære spørsmål (les: meget kritiske) og deretter unnsylde seg med at man må gå for å ta seg av andre presserende oppgaver. De gjenværende møtedeltakerne må da hanskes videre med problemstillingene og den evt. dårlige stemningen de kritiske spørsmålene skapte.

Bør man få refs fra nærmeste overordnede ved slik møteadferd eller er det like greit at noen tar byrden ved å stille disse upopulære spørsmålene en gang i mellom? Er dette noe som med fordel kunne reguleres i Statens personalhåndbok kanskje? På den andre siden ville nok slik regulering føre til mindre spenning i møtehverdagen ...

Hjertelig velkommen

Fra kontorfronten merket seg med interesse et oppslag på intranettet forleden. "Rådgiver x ble ansatt i avdelingen i april." I april? Slik en hyggelig velkomst, det eneste problemet vi kan se er at denne velkomsten må vel sies å være noe forsinket.

Mon tro om det annonseres på samme måte når man slutter? "Rådgiver x sluttet i avdelingen for 6 mnd siden?" Ingen som har lagt merke til det? Nei, se det ja. Med undertekst: "Satt stort sett og gjemte seg på kontoret."

Vi frykter våre avskjedshilsener.

After Work

Er det slik det skal være? Man kommer hjem i kontoroutfiten og før man har kommet seg inn i stuen er yttertøyet og vesken slengt på gulvet for å gi en medbrakt eller fast gjest en varm velkomst? Er det virkelig slik?

Hmm ...

Vågalt i korridoren

Pumps for regnvær eller ved akutt behov for oppmerksomhet i korridoren? Vi er nok enige med Garance Doré at det er litt for vågalt. På den andre siden ville vi ikke fått mange kommentarer i løpet av en dag, selv med slikt skotøy. Det skal litt til for at byråkrater lar seg sjokkere eller imponere av den slags staffasje.

As we like it

En perfekt avslutning på en lang konferansedag. Eller en kontordag for den saks skyld. Fra kontorfronten har etterhvert utviklet mange strategier for å få nye krefter til innsats i korridorene, - dette er en favoritt.

Erkjennelser på kontoret

Noen ganger blir Fra kontorfronten slitne på vegne av sektoren. De statlige ambisjonene synes av og til grenseløse. Vi vet dere jobber for harde livet - vi føler med dere. Sentralforvaltningen er bare så ivrig på at alt der ute skal fungere så godt som mulig. Det kan nok bli i overkant. Vi ser det.

Tålmodighet er en dyd

Vi tenkte vårt da vi hørte dette utsagnet:

"Denne saken er jeg så jæ#& lei - den har gått i 25 år...."

Snakker vi her om et grundig brudd på forvaltningsloven?

Drama Queen

Perfekt høststil! Dyp rød drakt med matchende lipstick og blek kontorhud. Passe dramatisk. As we like it.

Dette vil vi ha. Nå.

Er det det denne vi trenger? Et par dusjer på kontoret og roen senker seg umiddelbart? Slike hjelpemidler burde vi utvilsomt fått vederlagsfritt.

Kan noen også sende oss slike pakker?

Mandagsrefleksjoner

Ofte hørt spørsmål/ordre i korridorene:

"Hei du! Kan jeg få et par setninger av deg om XX, ja for det er ditt felt ikke sant? Bare to små setninger altså. Før lunsj helst. Ja, du skjønner fristen gikk egentlig ut klokka ni i dag tidlig!"

Ja, vi har irritert oss mang en gang. Men det har selvsagt hendt at vi har måttet ty til samme metode selv. Det har det.

Nei, nei, nei!

Fra kontorfronten har sterke meninger, av og til (men selvsagt kun etter kjernetid). Vi føler oss ganske overbeviste om at menn ikke bør innta alkohol med sugerør. Mannlige lesere kan forsøke å huske det, iallefall i første del av helgen. Ok?

Inspirasjon for grå dager

Enklere kan det nesten ikke gjøres, men likevel er det så klassisk og fint! Duger for en hver anledning kontordagen måtte by på. Vi har selvsagt merket oss en detalj - negler malt i en dramatisk farge. Vi noterer oss enkel bluse, ingen smykker og frekk neglelakk. Men uten lipstick?

Turn the heat up on my soul?

Forleden dag gikk Fra kontorfronten ut for å nyte en forfriskning i solveggen etter arbeidstid. So far, so good. Etterhvert kom et par dresskledde menn og inntok plassene ved siden av oss. So far, so good. Vi nikker til de nyankomne og registrer at de to bærer med seg hvert sitt cocktailglass med en eplebit på snei. Nu vel. Før vi vet ordet av det, er det blitt oss fortalt at våre sidekamerater utfører revisjon for store og viktige norske firmaer. Det prates videre om kontorer med flott utsikt i høye nybygg i nye områder av byen. Greit nok. Det er sikkert fine korridorer der også. Vi spurte ikke. I en innskutt bisetning spørres det om hva vi foretar oss på dagtid. Vi svarer høflig, men den eneste tilbakemeldingen vi får er et spørsmål om vi finner menn i deres profesjon attraktive!?! Vi svarte at vi var litt i tvil. På nytt registreres knapt vårt svar. I stedet blir det litt diskusjon mellom våre sidekamerater om hva som skal handles i baren nå som den fine epledrinken er tom. En ny kanskje?!

Nå er vi enda mer i tvil og bestemmer oss raskt for å bevege oss til et rødt bygg der mulighetene for god mat, forfriskninger og hyggelige mennesker ble antatt å være større. Og ganske riktig. Vi påtraff raskt folk det var enklere å kommunisere med. Revisjon er viktig og kan avdekke interessante funn, men akkurat denne kvelden var det riktigere å høre om rock og rør.

Hensiktsmessig?

"Det jobbes ivrig med prosjektet fra to forskjellige ståsted."

Av og til blir vi i tvil av påstander vi kommer over.

Ja takk, anytime!

Fra kontorfronten kan ikke forstå annet enn at dette må være helt rett kost etter en tøff mandag på kontoret. Te, kaker og scones - perfekt recovery.