Fra kontorfronten byr på litt kjøleskappoesi fra samme festlige anledning som tidligere publiserte kjøleskappoesi. I anledning Kvinnedagen i går kan teksten være til ettertanke på flere områder; Stemmer påstanden? Hører slike utsagn bedre hjemme i de radikale 70-åra, eller blant medlemmer fra en kjent norsk kvinneorganisasjon? Og er kvinnedagen en anakronisme? Saken er nok uansett for politisk til at vi byråkrater bør mene for mye om den. Men vi kan jo spørre andre om synspunkter?
mandag 9. mars 2009
Poesi II
Fra kontorfronten byr på litt kjøleskappoesi fra samme festlige anledning som tidligere publiserte kjøleskappoesi. I anledning Kvinnedagen i går kan teksten være til ettertanke på flere områder; Stemmer påstanden? Hører slike utsagn bedre hjemme i de radikale 70-åra, eller blant medlemmer fra en kjent norsk kvinneorganisasjon? Og er kvinnedagen en anakronisme? Saken er nok uansett for politisk til at vi byråkrater bør mene for mye om den. Men vi kan jo spørre andre om synspunkter?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Nei
Nei
Ja
Det dukker aldri opp slike dikt på kjøleskapet mitt. Kanskje er det på tide å invitere til fest, det ser ut som det er da moroa skjer.
-Anonym
Initiativet er nok imperativt her, ja. Ein kjem ikkje langt utan det, med eller utan sjel.
Fra kontorfronten takker Anonym og Alt godt for gode innspill. Vi tar dem med oss i det videre arbeidet (velkjent byråkratsvar).
Anonym: Erfaringsbasert kunnskap tilsier at det ofte er på fest moroa skjer. Fra kontorfronten har litt erfaring på feltet.
Alt godt: Initiativ med eller uten sjel... En interessant tanke, ikke bare i anledning Kvinnedagen.
hahahaha!
Fra kontorfronten er usikre på hvordan vi skal tolke frk. Smilllas latter...
Legg inn en kommentar