tirsdag 27. januar 2009
Grad av frivillighet
Forleden ble Fra kontorfronten nødt til å oppfordre en representant fra en underliggende etat om å være sosial og drikke øl med oss. I den forbindelse lurer vi på hvor grensen går mellom oppfordring og tvang når man forholder seg til andre byråkrater. Representanten var imidlertid lydhør og utførte oppdraget tilfredsstillende. Fra kontorfronten håper at dette var innenfor rimelighetens grenser hva gjelder vår stillingsinstruks.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Her går det nokre hårfine grenser, som eg er sikker på at kontorfrontarane her var innanfor. Det er to typar press ein skal vere særleg forsiktig med, sjølv om det kan vere overmåte freistande.
Det eine er å bruke sine eigne fysiske og/eller profesjonelle fortrinn for å oppnå slikt sosialt samkvem. Å freiste med interessant informasjon, eller ei raus utringing under den tekkelege kontorblusen ville nok vere å la det gå alt for langt.
Det andre ein skal passe seg for er når det blir snakk om "å spandere". Dette kan gå begge vegar, den tilsette i den underordna etaten kan føle eit visst press til å ta rekninga, og den overordna kan sikre seg lang truskap og (usunn?) lojalitet ved å gjere det same. Risky business, begge delar. Men damene frå kontorfronten veit kvar grensene går, ikkje sant?
Fra kontorfronten kan forsikre om at verken dyp utringning eller spandering den ene eller den andre veien forekom.
Vi ser at Alt godt har stor ekspertise i korrekt byråkratadferd. Kan hende vi må rådføre oss med deg ved senere anledninger.
Anytime, dear!
Legg inn en kommentar