Te er svært viktig for oss på kontorfronten. Vi følger derfor ekstra godt med på dette området. Norges rikskringkasting melder om en forsker ved landets største og eldste universitet som nå har sett seg inderlig lei av det dårlige utvalget av te rundt om på møterom og konferansesaler. Forskeren har fått mer enn nok av all fruktteen som tilbys og vil ha tilbake den gode svarte teen. Forskeren setter tydeligvis størst pris på Darjeelingte og vi er sagtens enige i at det er en svært god te. Fra kontorfronten er enige med forskeren om at fruktte ikke er en favoritt, men vi må si oss uenige i at kanel, roseblader eller bergamottolje ikke hører hjemme som tilsetninger i svart te. Vår egen nye favoritt er for tiden en svart te tilsatt roseblader fra et fint fransk tehus. Vi skjønner at denne teen nok ikke ville falt i smak hos herr Forsker.Forskeren har sågar opprettet en gruppe på Facebook for å få tilbake den svare teen på møterommene ved landets største utdanningsinstitusjon. Fra kontorfronten er som forskeren også selv presiserer noe usikre på om denne Facebook-gruppen vil avhjelpe problemet. Det spørs om det kan være andre steder det kan være vel så lurt å henvende seg. Kanskje bør forskeren henvende seg til overliggende etat i sakens anledning? Et såpass viktig anliggende som passende teutvalg burde da absolutt kunne inngå i et etatstyringsmøte?
Også i andre statlige institusjoner er te på agendaen. I landets høyesterett ser de faktisk ut til å ta tematikken te på alvor. Hver dag drikker dommerene te sammen kl. 12. Vi regner med det dreier seg om svart te og at den serveres fra standsmessig porselen. Med tanke på forholdene i landets høyesterett blir vi lett drømmende i blikket. Tenk om vi kunne hatt samme tradisjon på vår arbeidsplass. Sukk. Men, det ville i så fall kanskje bare blitt teservering for ledere og da er vi jo i grunnen like langt. Dobbeltsukk.
4 kommentarer:
Skal ein få god te i staten må ein ta ansvar sjølv, det er mi erfaring. Eg har ei dedikert hylle til teutstyr, ulike variantar til ulike behov og ulikt humør.
Til og med to forskjellige koppar av god storleik er innkjøpt, ein i oppstemt gul farge som vert brukt frå påske til godt over sommaren, og ein juleraud, for å halde motet oppe resten av året.
Her ein dag var den gule borte, eg gjekk på jakt og jammen fann eg den ikkje att inne i eit landskap der det hovudsakleg sit eksterne konsulentar. Ikkje nok med at dei skal ha feitt betalt, dei tek sommarkoppen min og!
Heretter vert den berre vaska for hand og sett tilbake i hylla si, ingen tur i oppvaskmaskinen. Leppestiftmerka får eg ta med varmt vatn og zalo.
Fra kontorfronten har også innsett at enkelte favoritter må vaskes for hånd og oppbevares skjult for kolleger. Den jobben tar vi gjerne for å få beholde det lilla glasset og den prikkete koppen.
Eksterne konsulenter må man passe seg litt for. På alle måter.
Korrekt. Én gang har jeg sluppet min fine, hvite med bred sølvkant av syne, og joda; langfingrede kollegaer med like god smak som meg. Heretter er det kustus.
Kustus på kontoret. Vurderes.
Legg inn en kommentar