Nei, nei, nei. Vi vil ikke forholde oss til disse vaflene lenger. Alle møtepapirene ender opp med fettflekker og syltetøy. Vi ser jo også på våre møtevenner at dette er en ubehagelig affære. Ei heller vil vi ha baguetter fylt med reker og tomat og majones og diverse annet som renner ut og ned på papirer og fang når man forsøker å ta en bit. Med majones rundt munnen kan man ikke kreve å bli tatt på alvor. Derimot blir vi svært fornøyde når det er lefser på fatet. Pakkes ut, rent og pent, kan holdes og spises med en hånd mens man noterer med den andre, lite søl og fulle av deilig kanel. Mer av slikt!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Heilt enig! Eg var i ein posisjon som gjorde at eg måtte møte i regjeringskvartalet ein gong anna kvar veke ei periode, og avdelingsdirektøren såg på vaflene som manna frå himmelen som representerte så stor verdi at dei burde gå i frådrag i forhandlingsresultatet... NOT! Gje oss lefse!
JA! jeg sitter og tyvleser byråkratbloggen mens jeg egentlig skal være aktiv seminardeltaker ett sted i periferien. Vi har akkurat fått servert vafler. Tastaturet blir fettete. Ikke bra. -Anonym
Det ante oss at flere slet med samme problematikk.
Alt godt: På mange måter er vafler som manna fra himmelen for byråkrater. Men de bør helst medbringes til kontoret.
Kunne servering av potetkaker også vært et alternativ? Dog uten sirup...
Anonym: Fettete tastaturer er det verste vi vet. Du har våre dypeste sympatier.
Jeg vil også gjerne tilføye at lefser kan fylles med røkt laks og rømme.
Det kan de, altså fylles med laks og rømme. Men trolig vil dette overskride statens satser for møtematbestilling. Importerte varer som sukker og kanel er heldigvis rimelige.
Legg inn en kommentar