Samtaler i natten

På vei hjem fra en av byens serveringssteder fikk Fra kontorfronten selskap på hjemveien. Det var et trivelig selskap og det ble ført en kort, men interessant samtale. Det dreide seg om byens utesteder, søte damer og veibeskrivelser.

Imidlertid lurer Fra kontorfronten på om vi uten å nevne det med ord, - allikevel avslørte oss som de grå byråkratene vi er. Det hele ender nemlig med at den unge mannen uttrykker følgende: "Dere spør for mye og dere veit for mye!" Og tok farvel.

Vi følte oss litt truffet på det ene punktet: Den statlige nysgjerrighet kan av og til ta overhånd. Å stille spørsmål er en sentral aktivitet i vårt virke. Dette akter vi å opprettholde i jobbsammenheng, men etter helgens tilbakemelding forsøke å moderere i det private.

Klar tale?

Tag observert på fast byråkratsamlingssted. Bør vi oppfatte dette som en beskjed til staten? Er det krise der ute? Foruten den mye omtalte finanskrisen. Vi ber om tilbakemelding fra publikum om hvor krisen befinner seg. Snarlig.

Kontorkrøll?

Til tider er det mye krøll på kontoret - men til nå har det altså ikke dreid seg om våre lokker. Det er mer i kategorien papirkrøll, krøll på linjen, krøll i Outlook og den slags. Imidlertid vil Fra kontorfronten vurdere å overføre all kontorkrøll til hodet, dersom det stemmer at frk. Moss nå slår et slag for en gammel bekjent av mange - permanenten... Tradisjonelt har vel ekte kontordamer krøller? Vi både tror og håper på suksess! På kontorfronten altså.

Vi er tema i valgkampen!

Mens Fra kontorfronten ventet på et måltid vi kunne ta med hjem etter endt arbeidsdag kom vi over en folder fra et mindre parti som stiller til valg. Partiet har fått en del oppmerksomhet, kanskje mest på grunn av uenighet om navnevalg, men vi ser nå at de også burde få oppmerksomhet for å sette viktige saker på agendaen. Fra kontorfronten ble imponert da vi bladde opp folderen - hva annet enn saksbehandling er et av hovedtemaene på lik linje med bilpriser og visumregler!

Ja, det er som om vi skulle skrevet det selv. Saksbehandling har vært temmelig stemoderlig behandlet i alt for mange valgkamper. Fra kontorfronten sier: Kjør debatt!

Frokost med engasjement

Nøytrale i vår saksbehandling, det er vi. Det er likevel fristende å følge med i valgkampen selv for byråkrater. Forleden dag startet vi med å innta frokost sittende på barkrakker mens fremadstående politikere debatterte. Etterpå gikk vi tankefulle tilbake på våre kontorer og inntok igjen den nøytrale byråkratposisjonen.

Nå skal byråkrati og valgkamp få hvile. Fredagen skal feires! (Ikke et minutt for tidlig).

Plass nok til et skriveredskap og en lipstick

Søtere veske er det lenge siden vi har sett! Legg merke til låsen som består av - high heels... Vi får gåsehud! Den er akkurat stor nok til å romme det viktigste byråkratutstyret: en penn og en lipstick. Møtepapirene later vi som vi har glemt - det er alltid noen medbyråkrater som gjerne løper avgårde for å ta en kopi av det vi behøver. Vi regner det som sannsynlig at de tilbyr disse tjenestene for å korte ned tiden rundt møtebordet. Veskeblomsten skal henge pent på stolryggen under møtet og pennen skal benyttes flittig. Lipstick benyttes bare i pauser.

Vesken er forresten kjekk å ha i barsammenheng også - det hender jo noen spør om vi har en penn å låne bort.

Prisen er derimot neppe like søt som vesken, siden den er av merket Christian Louboutin.

Kompliment i korridoren

"Fått deg ny dressjakke? Veldig fint snitt!"

Det beste motekompliment en byråkrat kan få.

Kontordamer på bar - men i inkognito?

Barsamtale:
"Har dere en penn å låne bort, eller?"
"Nei, det har vi ikke. Ser vi ut som kontordamer her vi står kanskje?"
"Ja, dere gjør det!"

Sukk.

Ja, vi står inne for at vi jobber på kontor. Ingenting galt i det. Vi er fornøyde! Men at vårt yrke kan avsløres bare ved å se på oss, det trodde vi virkelig ikke. Er det outfiten som avslører oss eller har kontordamer en egen aura? Kontoraura. Ja, vi får stå inne for det også...

"LBD" til møter og festival

"Svakt kontorkledd" på Øya! Som noen vi kjenner trolig ville sagt det... Men det fungerte faktisk greit. Sånn blir det når vi må løpe rett fra møtebordet til rock og øl.

Litt om te og statlige ansatte

Te er svært viktig for oss på kontorfronten. Vi følger derfor ekstra godt med på dette området. Norges rikskringkasting melder om en forsker ved landets største og eldste universitet som nå har sett seg inderlig lei av det dårlige utvalget av te rundt om på møterom og konferansesaler. Forskeren har fått mer enn nok av all fruktteen som tilbys og vil ha tilbake den gode svarte teen. Forskeren setter tydeligvis størst pris på Darjeelingte og vi er sagtens enige i at det er en svært god te. Fra kontorfronten er enige med forskeren om at fruktte ikke er en favoritt, men vi må si oss uenige i at kanel, roseblader eller bergamottolje ikke hører hjemme som tilsetninger i svart te. Vår egen nye favoritt er for tiden en svart te tilsatt roseblader fra et fint fransk tehus. Vi skjønner at denne teen nok ikke ville falt i smak hos herr Forsker.

Forskeren har sågar opprettet en gruppe på Facebook for å få tilbake den svare teen på møterommene ved landets største utdanningsinstitusjon. Fra kontorfronten er som forskeren også selv presiserer noe usikre på om denne Facebook-gruppen vil avhjelpe problemet. Det spørs om det kan være andre steder det kan være vel så lurt å henvende seg. Kanskje bør forskeren henvende seg til overliggende etat i sakens anledning? Et såpass viktig anliggende som passende teutvalg burde da absolutt kunne inngå i et etatstyringsmøte?

Også i andre statlige institusjoner er te på agendaen. I landets høyesterett ser de faktisk ut til å ta tematikken te på alvor. Hver dag drikker dommerene te sammen kl. 12. Vi regner med det dreier seg om svart te og at den serveres fra standsmessig porselen. Med tanke på forholdene i landets høyesterett blir vi lett drømmende i blikket. Tenk om vi kunne hatt samme tradisjon på vår arbeidsplass. Sukk. Men, det ville i så fall kanskje bare blitt teservering for ledere og da er vi jo i grunnen like langt. Dobbeltsukk.

Sesongstart på kontorfronten

Gjennom en kjent og kjær inspirasjonskilde fant vi denne flotte nettsiden. Slik ville vi sett ut dersom vi jobbet i Mad Mens verden! Smarte drakter og kjoler i klassisk snitt, high heels og diskret tilbehør. Dersom vi kunne ønske oss et par ting derfra måtte det være den heftige stilen på arbeidsantrekkene (både blant kvinner og menn) og kanskje drinker på sjefens kontor. Vi forsøker vårt beste for å holde stilen sånn noenlunde, men drinker må vi holde oss selv med. Det greier vi fint. La sesongen begynne!